Omregistreringsavgift:

Omregistreringsavgiften gjelder ved kjøp og salg av brukte biler. Formålet er å gi staten inntekter.

Avgifter

På samme måte som engangsavgiften og årsavgiften er omregistreringsavgiften primært fiskalt begrunnet, noe som betyr at hovedmålet er å skaffe inntekter til staten. Det er derfor ingen sammenheng mellom størrelsen på omregistreringsavgiften og det administrative arbeidet som må gjøres for å omregistrere en bil. I 1956 ble omregistreringavgiften innført for motorkjøretøy.

Avgift på eierskifte

Omregistreringsavgiften er en avgift på eierskifte av bil, og betales ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere har vært registrert i Norge.

Statens vegvesen krever inn avgiften på vegne av Tollvesenet, når kjøperen ønsker å registrere en bruktbil i sitt navn. Salg av brukte biler er fritatt for moms, men i stedet brukes omregistreringsavgift.

Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten er delt i fire grupper:

Mopeder, motorsykler mv.

Personbiler og busser.

Lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler mv.

Biltilhengere, semitrailere mv.

Gradert på vekt og alder

Avgiften graderes etter bilens vekt og alder, slik at nye og tunge kjøretøy ilegges de høyeste satsene. Det er noen fritak fra avgiften, blant annet ved omregistrering av bil til ektefelle og for veteranbiler.

Korttidsregistrering.

Det er mulig med avgiftsfri korttidsregistrering på inntil to måneder på endel betingelser.

Leg spesielt merke til at man ikke kan gå fra korttidsregistrering til korttidsregistrering. Denne ordningen er det mulig å benytte seg av, på bestemte vilkår, én gang.