Når du kjøper en ny bil eller importerer en bil som skal registreres for første gang i Norge, må det betales en engangsavgift.
Historikk
Engangsavgiften ble første gang etablert i 1955 som en midlertidig avgift på import av motorkjøretøyer og traktorer. Innføringen var et tiltak for å bremse valutaforbruket og satsen ble satt til 10 prosent av importavgiften.
1982: avgiften blir omgjort til en kombinert verdi- og vektavgift.
1996: avgiften fastsettes på grunnlag av kjøretøyets egenvekt, motorens slagvolum og effekt.
2001: avgiften blir lagt om fra å være en innførselsavgift til en avgift som betales ved førstegangsregistrering i det sentrale motorvognregisteret.
2007: Slagvolum blir byttet ut med en CO2-komponent som avgiftsgrunnlag.
Fra omleggingen i 2007 har CO2-komponenten blitt endret flere ganger, mens effektkomponenten ble redusert i 2010 og 2011. Vektkomponenten er uendret.
Slik regnes engangsavgiften på nye biler ut
For personbiler bestemmes størrelsen på avgiften utfra hvor mye bilen veier, hvilken effekt den har og hvor mye CO2 den slipper ut.
Her finner du oppdaterte avgifter for 2015
Avgiftene betales for hver g/km (CO2-utslipp), kilowatt (effekt) og kilo bilen har. Ved bruktimport gis det fradrag i avgiften beregnet etter kjøretøyets alder.
Avgiftslette for alternative drivstoff
El- og hydrogenbiler har fritak for engangsavgift.
Hybridbiler slipper avgift for vekten og effekten av el-motoren og batteripakken.
Biler som kan bruke E85 som drivstoff (flexifuelbiler) gis et fradrag i engangsavgiften på 10.000 kroner
Inntekt til staten
Engangsavgiften har først og fremst til hensikt å skaffe inntekter til staten, men skal også ivareta hensynet til miljø og sikkerhet. Den betales ved førstegangsregistrering.